Hva er viktigst når kommunens penger ikke strekker til?

180 kommuner gikk med underskudd i 2024 og enda flere vil gjøre det i 2025. Omfanget av lovpålagte oppgaver blir større, kostnader for innkjøpte varer og tjenester øker, og samtidig stagnerer eller synker antallet innbyggere i mange kommuner.

Teknologi kan løse noe, men vi vil fortsatt ha behov for varme hender og ansatte som ser menneskene. Vi vil trenge moderne bygg hvor innbyggere og ansatte har sin arbeidsdag eller bor, har det godt. Vi står overfor en gordisk knute som kan løses, men ikke ved å kaste enda mer penger på problemet.

Spesialistkommunen – skal vi se til Frankrike?
Kommuneøkonomien er i dag avhengig av hvem som bor i kommunen – hva om vi gjør som franskmennene og spesialiserer oss på noen oppgaver?
    De fleste lokalpolitikere sier at de ønsker at deres kommune skal være en generalistkommune, og levere alle lovpålagte oppgaver. Men tilfellet er at norske kommuner allerede samarbeider i utstrakt grad for å levere tjenester til sine innbyggere.
    Kanskje vi skal begynne å tenke som franskmennene: I denne kommunen bor du om du ønsker å ha en fin alderdom, men ønsker du de beste ungdomsskolene så bor du hos naboen. 
    Det er en radikal tanke, men spør du de som jobber i administrasjonen ønsker de seg politikere som tørr å prioritere, heller enn å vinne popularitetskonkurranser. Kanskje vi skulle vært litt frankofile og testet ut hvilke velferdstjenester din kommune skal levere godt på og hvilke som kan overlates til nabokommunen? 

Økt vedlikeholdsetterslep gir lavere beredskapsevne
I tillegg blir vedlikeholdet av kommunale bygg og infrastruktur forsømt over tid, som fører til forfall og et vedlikeholdsetterslep i milliardklassen. Når verdibevarende vedlikehold utsettes til fordel for større oppgraderinger og nybygg vi ikke trenger, hva gjør vi da?  
    Vi kan ikke fortsette som vi gjør i dag. Veiene våre tåler ikke ekstremvær og ei heller tunge militære kjøretøy. Skolene våre har for dårlig inneklima og mange skoler har for få elever. Sykehjem og omsorgsboliger forfaller og mange kommuner har ikke mange nok plasser til å ta imot de som vil trenge det om 8-10 år. Kommunen har heller ikke penger til å bygge nye sykehjem og omsorgsboliger. Og dersom kommunen skulle ha penger til å bygge, så har de ikke penger til å drifte dem. Og dersom de skulle ha penger til å drifte dem, så får de ikke tak i folk.

Ungdommen vet kanskje svaret før vi bestemmer i politikken
Hvis svaret er å ikke bruke mer penger, men bruke det vi har, så må vi tenke nytt. 
    Nordahl Grieg skrev Til ungdommen i 1936 da Norge var i en krisesituasjon. Krisen er ikke den sammen og vi har ikke noe nytt dikt, men vi i NKF ser endringer. Ungdommene ser at barnetall går ned og søker seg dermed ikke til jobber som er avhengig av at det kommer mange flere barn. Ungdommene bruker teknologi på en måte mange av oss syns det vanskelig å henge med på. 
    Derfor har de kanskje svarene på hvordan vi kan løse oppgaver smartere og med mindre ressurser. Vi tror ungdommen har svar og løsninger, som vi som har levd enn stund ikke finner. Vi må invitere til større samtaler om løsninger, og ikke om hvem som har ansvaret.  
    Vi skylder ungdommen å ikke bruke opp alle deres penger på å gjøre det slik vi alltid har gjort.