Kommuner trives best i åpne landskap – Aurskog-Høland viser vei

Når du kommer kjørende til Bjørkelangen eller Aursmoen, møtes du av bølgende kornåkre som skifter farge gjennom året – fra muldsvart med is til lysegrønt, gyllent og oransje før innhøstingen. 

Du parkerer bilen for å besøke et av kommunens bygg, og forventer kanskje, som i mange andre kommuner, et lukket inngangsparti med lange ganger og lukkede dører. Men dette har Aurskog-Høland gjort noe med.

Politikere bestilte en utredning om hvordan bruke arealene mer effektivt
Med en utfordrende kommuneøkonomi og rekord i Akershus fylke i antall kvadratmeter per innbygger, bestilte kommunestyret en utredning for å se hvordan lokalene kunne utnyttes bedre – og om flere ansatte kunne dele kontorplasser.
     Vi har møtt kultur- og næringssjef Marianne Grimstad Hansen, som har jobbet i kommunen i to år, for en prat om prosessen og veien videre.

Ikke bare en politisk bestilling som utløste utredning og løsning – også flere leieavtaler som skulle fornyes
Men initiativet kom ikke bare fra fra politikerne forteller Grimstad Hansen. Vi hadde flere leieavtaler som var i ferd med å løpe ut. I administrasjonen regnet vi derfor også på om vi kunne spare penger ved å ikke fornye dem, sier hun videre. 

Det ganske nye helsehuset har bidratt til samlokalisering av flere tjenester til innbyggerne
Grimstad Hansen forteller videre at kommunens relativt nye helsehus også var en viktig faktor i prosessen. Her så vi at vi hadde et større potensial for samlokalisering på tvers. Vi tror og hører at innbyggerne er fornøyd med én adresse, fremfor å bli sendt rundt til ulike lokaler, avslutter hun.
    Helsehuset huser i dag en innflyttet sykehjemsavdeling, et nyetablert legekontor og samlokaliserte helsetjenester. Ved å samle tilbudene på én adresse og frigjøre arealer andre steder, har kommunen spart over én million kroner årlig. Enda viktigere er de gode tilbakemeldingene fra både brukere og ansatte – helsetjenestene er samlet, og de ansatte er del av et større, tverrfaglig miljø.

Rådhuset ble fylt opp om med over 50 flere ansatte og ledergruppen slankes
Neste bygg ut var rådhuset, som i lengre tid hadde hatt behov for oppgradering. Med tidligere bruksmønster var det vanskelig å forsvare investeringen, men med økende energipriser og dårlig arealeffektivitet, ble det nødvendig. Nå har 50 flere ansatte flyttet inn i rådhuset enn tidligere.
     Kommunen har gjennomført en omfattende omorganisering og flytteprosess for å samle ansatte i færre lokaler, med mål om bedre arealutnyttelse og økt økonomisk bærekraft. Rådhuset, som er over 50 år gammelt, har fått tekniske oppgraderinger og tilpasninger for å møte dagens behov. Samlokaliseringen gjør at folk sitter tettere enn før – noe enkelte savner fra tidligere. Inneklimaet er fortsatt ikke godt nok og må oppgraderes, men samlokaliseringen sparer kommunen over 400 000 kroner årlig.
    Det handler imidlertid ikke bare om bygg og lokaler. Ledergruppen er også slanket – fra sju til fem personer – og virksomhetsområder er slått sammen for å sikre bedre koordinering og ledelse.

En godt planlagt flytteprosess med god kommunikasjon ble viktig
Flytteprosessen i 2024 har fått gode tilbakemeldinger – og det samme har de moderne felleskontorene med funksjonelle arbeidsplasser forteller Grimstad Hansen.
    Hun forteller videre at kommunen stopper ikke her. Målet nå er å bli like god som den beste i Akershus – nemlig Nes kommune. Om vi lykkes med dette kan vi spare nærmere 50 millioner kroner i året på drift og vedlikehold av lokalene våre. Hun avslutter med at alle i admininstrasjonen har mange gode tanker om hva disse pengene heller bør brukes til fremfor å binde dem opp i tomme kvadratmeter i kommunale bygg.
    Er du nysgjerrig på arealeffektiviteten i din kommune? Sjekk www.politikerdashbord.no, da vel.