Sikker vannforsyning i balanse med naturen

Bærum kommune bygger nytt høydebasseng – midt i vernet landskap og med høye krav til sikkerhet og miljøhensyn. 

Det renner friskt og klart fra springen i Bærum, men bak hver liter drikkevann ligger komplekse systemer, vedlikehold og ikke minst: kontinuerlig beredskapsarbeid. Når Mattilsynet i 2018 påpekte risiko for innlekking av forurenset overflatevann i kommunens høydebasseng i Kolsås, gikk kommunen raskt i gang med å planlegge et nytt anlegg. Nå, flere år senere, nærmer prosjektet seg realisering – etter en krevende prosess med både naturvern, sikkerhet og fremtidige behov i balansen.
    – Det eksisterende bassenget ligger inne i fjell, og tilsynet mente det var fare for innlekking gjennom sprekker i taket. Det var ikke påvist forurensning, men risikoen var til stede, forklarer prosjektleder Eldrid Midtbø Øyulvstad.

Løsningen ble å etablere et helt nytt høydebasseng og et nytt ledningsanlegg som til sammen skal ivareta både lagring og døgnutjevning av drikkevann. Anlegget skal knyttes til Vannbehandlingsanløegget fra Aurevann, som i dag forsyner store deler av Bærum. Det nye bassenget er planlagt som en betongkonstruksjon i dagen – i motsetning til det gamle bergbassenget – og skal sikre mer robust og driftssikker vannforsyning til kommunen.
    – Det har vært en lang prosess, blant annet fordi det gamle bassenget ligger innenfor Kolsås–Dælivann landskapsvernområde og markagrensa. Det ga oss store begrensninger på hvor vi kunne plassere det nye anlegget, sier senioringeniør Lise Lyng.
    Resultatet etter flere års myndighetsarbeid ble et kompromiss: Vernegrensen ble flyttet og lagt utenom arealet for nytt høydebasseng,   men som en del av løsningen tilbød Bærum samtidig et nytt erstatningsareal med høyere naturverdi – i form av kalkskog – som nå er innlemmet i vernet.
    – Det betyr at det totale vernearealet blir noe redusert, men at kvaliteten på naturvernet i sum styrkes. For oss har det vært viktig å kunne si at dette er en forbedring, ikke bare et inngrep, sier Øyulvstad.
    Selve ledningstraseen er fortsatt innenfor verneområdet, men kommunen har fått dispensasjon til å legge omtrent 1,8 kilometer ny ledning frem til tilkoblingspunktet på det eksisterende nettet. Ledningen vil bli synlig under anleggsperioden, men blir permanent nedgravd og usynlig i drift.
    Høydebassenget vil primært motta vann fra Aurevann. Kommunen har god redundans i vannforsyningen. I tillegg til Aurevann får kommunen vann fra Holsfjorden. Tilsammen sørger de for vann til Bærums 130 000 innbyggere. Det nye anlegget er definert som samfunnskritisk infrastruktur, og tiltaket har fått status som «vesentlig samfunnsmessig interesse» i forvaltningsprosessen.
    – Vi har lagt vekt på at dette er avgjørende for helsen og beredskapen til en stor befolkning. Da må vi tørre å ta plass, samtidig som vi reduserer inngrepene så mye vi kan, sier Øyulvstad.

Det nye anlegget er også planlagt med klare klimamål. Kommunen legger opp til BREEAM-sertifisering, bruk av lavkarbonbetong og strenge krav til utslippsfrie anleggsmaskiner og biogass i byggeperioden. Massene som graves ut skal i størst mulig grad gjenbrukes – enten på stedet eller levert til videreforedling.
    – Vi har et sterkt fokus på klimaavtrykk og sirkulære prinsipper. Vi ønsker ikke at dette anlegget skal belaste naturen mer enn nødvendig, sier senioringeniør Lise Lyng.
    De to understreker også at vannlagring ikke er eneste formål: Høydebassenget skal også fungere som døgnutjevner og reserveløsning ved drifthendelser. Selv om prosjektet nå er kommet langt i planleggingen, gjenstår fortsatt noen formelle runder. Reguleringsplanen er under behandling, og deretter skal vedtaket stadfestes av Klima- og miljødepartementet, siden tiltaket ligger innenfor markagrensen.
    – Vi håper på førstegangs politisk behandling i høst, og at vi kan starte bygging våren 2027. Vi vet at slike prosesser tar tid, sier Øyulvstad.

Prosjektgruppen har så langt møtt lite motstand fra befolkningen, noe de tror skyldes at formålet er lett å forstå – og at det er gjort tydelig at både naturverdier og sikkerhet er ivaretatt.
    – Folk vet at drikkevann er livsnødvendig. Og vi tror det er en allmenn forståelse for at dette er nødvendig, sier Lyng.
    Samtidig er sikkerhetshensyn blitt mer førende. Rørtraseer og tekniske detaljer er i utgangspunktet offentlige opplysninger, men Bærum kommune har valgt å være mer tilbakeholdne med detaljer knyttet til anleggets beliggenhet og struktur.
    – Det er krevende å balansere åpenhet og beredskap. Vi vil gjerne informere befolkningen, men vi må også forholde oss til dagens sikkerhetspolitiske bilde, sier Øyulvstad.
    Det betyr at vannforsyning i økende grad er et sikkerhetsspørsmål – både fysisk og digitalt. Også på det området stilles det nå andre krav enn for få år siden.
    Prosjektet er én av mange oppgraderinger innen vann- og avløpssektoren i Bærum. Kommunen opplever, som mange andre, et stort vedlikeholdsetterslep i den eldre infrastrukturen, men arbeidet med ny kapasitet og bedre beredskap går parallelt.
    – Vi gjør dette for fremtiden. Et robust og fleksibelt vannsystem vil være viktigere enn noen gang i tiårene som kommer – både med tanke på klimaendringer, beredskap og befolkningsvekst, sier Lise Lyng.