Hvem vil arve vår vedlikeholdsgjeld?

I over 30 år har jeg jobbet med eiendomsforvaltning, de siste 8 årene i det offentlige. Det gir perspektiv, ikke bare på byggene våre, men på hvordan kommune-Norge tar vare på dem. Eller rettere sagt: hvordan vi ofte ikke gjør det. 

I dag står kommunesektoren overfor et voksende etterslep på vedlikehold. Det er ikke et nytt problem, men det har fått nye dimensjoner. Ekstremvær, strammere budsjetter og økende krav til bærekraft gjør at konsekvensene av å skyve på vedlikeholdet blir tydeligere enn noensinne. Når vi ikke prioriterer verdibevarende tiltak, arver neste generasjon mer enn bare bygg, de arver problemer.

Vi snakker mye om å være bærekraftige, men i praksis er det fortsatt enklere å bevilge midler til nye signalbygg enn å sette av midler til et vedlikeholdsprogram som ingen legger merke til før det er for sent. Det er som å ikke ta service på bilen fordi den fortsatt starter. Det går bra, helt til den stopper. Da koster det plutselig mye mer.
    I panelet jeg deltar i under Arendalsuka spør vi: Hvem vil arve vår vedlikeholdsgjeld? For meg handler det spørsmålet like mye om etikk som økonomi. Hva slags offentlige bygg ønsker vi å overlate til de som kommer etter oss? Skal vi la dem bruke tid og ressurser på å rette opp feil vi visste om, men valgte å ignorere?

Det finnes ingen raske løsninger, men det finnes gode verktøy og kloke hoder. Vi må bygge videre på datagrunnlaget vi allerede har, gjennom gode forvaltningssystemer og nye digitale løsninger som gjør det mulig å planlegge, prioritere og dokumentere vedlikehold på en helhetlig måte.
    Kunnskapen er der. Teknologien er der. Det som ofte mangler er økonomien og viljen. Og det er her politikere kommer inn. For den viljen må vekkes, og forankres, i kommunens politiske og administrative ledelse. Vi trenger modige beslutningstakere som tør å se forbi sine fire år ved rattet. Profesjonell eiendomsforvaltning krever langsiktig tenkning. Hvis vi vil unngå full krasj lenger ned i bakken, må vi planlegge vedlikehold som en del av det store samfunnsoppdraget.

Som fagpersoner må vi bli enda flinkere til å formidle verdien av godt vedlikehold, ikke bare som kostnadskontroll, men som samfunnsbygging. Når et skolebygg fungerer godt over flere tiår, skaper det forutsigbarhet, trygghet og bedre læringsmiljø. Når vi vedlikeholder helse-bygg, beskytter vi både brukere og ansatte mot svikt i kritiske systemer.
    Så til deg som har politisk ansvar: Vil du være den som arver bort vedlikeholdsgjelden, eller den som stopper den? Valget tas i dag. Ikke om ti år.
    Det er dette jeg brenner for. Og det er dette jeg håper flere vil engasjere seg i. Ikke bare fordi vi må, men fordi vi skylder det dem som kommer etter oss.