Når hele Norge skal øve

Til høsten skal norske kommuner øve på krise og krig som aldri før. Men totalforsvarsåret møter svært ulike virkeligheter i Kommune-Norge. Før startskuddet går for høstens øvelse har vi pratet med Asker og Stad for å få en kommunes perspektiv på beredskap. 

Asker satt hele beredskapsorganisasjonen samlet da øvelsen «Digitalt kaos» rullet over kommunen sist høst. En politipatrulje gikk fysisk inn i lokalene, satte en IKT-ansatt i håndjern og førte ham ut. Han hadde akkurat rukket å plante et fiktivt virus på kommunens servere. Det var startskuddet for to intense døgn.
   – Det var den første spilløvelsen på overordnet nivå på lang tid, og første gang vi øvde hele beredskapsorganisasjonen samtidig, alle tre nivåene, forteller Ole Bøklepp, beredskapssjef i Asker kommune.
   Med 400-500 personer involvert var det en uvanlig stor kommunal øvelse. Bøklepp legger ikke skjul på at forventningene var moderate. Alt var nytt, både støtteverktøyet, planene og strukturen. 
   – Jeg ble litt imponert over hvor lett det gikk. Vi tjener mye på stor kontinuitet i ledergruppen. De har stått i krevende situasjoner før, og da har vi en god evne til å improvisere på en god måte, sier han.

EN BEREDSKAP SOM ROMMER
I Stad kommune ytterst mot Stadhavet ser beredskapsåret annerledes ut. Her bor rundt 9 600 innbyggere, spredt fra havgapet til
de bratte fjellsidene mot Stryn og Volda.
   – Fram til de siste par årene handlet beredskap veldig mye om å håndtere klima, vær og vind, forteller kommunedirektør Kristine Dahl. 
   Pandemien, krigen i Ukraina og økte geopolitiske spenninger har endret bildet. 
   – Det treffer oss på samme måte som det treffer en stor kommune, sier hun. 
   Derfor løfter Stad nå beredskap fra det operative til det strategiske nivået. Temaet går som en rød tråd gjennom kommunens nye samfunnsdel. Fra datasikkerhet og kritisk infrastruktur, til noe så grunnleggende som tilliten til lokaldemokratiet. 
   – Det er en del av beredskapen til Norge at vi jobber med tillit, åpne prosesser og medvirkning, sier Dahl.

ULIKE FORUTSETNINGER
Forskjellen mellom de to kommunene blir tydelig når ressursene telles. Asker har et eget beredskapsteam på 2,5 stillinger. 
   – Vi har litt muskler til å planlegge og til å sette i verk, sier Bøklepp, som beskriver beredskap som en «én prosent-klubb»: for en ansatt tar faget gjerne én prosent av arbeidstiden, mens de øvrige 99 går til den daglige driften.
   I Stad finnes ingen egen beredskapskoordinator. Oppgavene fordeles mellom kommunedirektør, kommunalsjefer og rådgivere. Samtidig er kommunen nettopp ute av ROBEK og må kutte ytterligere. 
   – Jeg er ikke bekymret for at vi ikke skal kunne håndtere hverdagshendelser. Men i lys av det målbildet staten peker ut, blir det krevende når vi fremdeles skal kutte, sier Dahl. Likevel er hun klar på prioriteringen: – Sikkerhet må komme først, uavhengig av økonomi.
   For henne handler det også om realisme. Generalistkommuneprinsippet betyr at også de minste kommunene skal håndtere alt.
   – Det må staten ta innover seg i forventningene sine, sier hun.

LOVPÅLAGT SAMARBEID
I 2025 vedtok Stortinget at alle norske kommuner skal ha et beredskapsråd. Rådene skal være et møtepunkt for alle aktører (både offentlige, frivillige og private) som har beredskapsoppgaver i kommunen. Både Asker og Stad hadde etablerte beredskapsråd før det ble lovpålagt.
   Askers beredskapsråd har eksistert i over et tiår i samarbeid med nabokommunen Bærum. Rådet ledes av ordførerne og samler et femtentalls aktører til faste møter gjennom året.
   – Vi utvidet i fjor med næringslivet, og byttet litt om på de frivillige organisasjonene. Nå begynner vi å bli fornøyd, sier Ole Bøklepp. Rådet brukes ikke bare til planlegging, men også operativt: i forkant av både uvær og store skipsanløp har medlemmene møttes for å samordne beredskapen. 
   Også Stad har hatt beredskapsråd i mange år, i tillegg til gode samarbeid med sine nabokommuner. 
   – Vi har faste møtepunkt med nabokommunene der vi snakker om beredskap, og vi inviterer hverandre til å delta på en del øvelser som observatører, sier Kristine Dahl. 
   I tillegg til de kommunale beredskapsrådene finnes det også regionale råd som ledes av Statsforvalteren. Dahl er veldig fornøyd med samarbeidet med Statsforvalteren i Vestland.
   – Vi har faste digitale samordningsmøter hver måned, også med Vegvesenet. Er det meldt farevarsel knyttet til uvær, kaller de inn til felles digitale møter. Det er en systematikk som ligger der og går gjennom hele året.
   – Statsforvalteren i Vestland er veldig tilgjengelig og svarer på smått og stort når vi trenger de, legger kommunedirektøren til.

VEIEN VIDERE
Til høsten venter de konkrete øvelsene. Asker er blant de få kommunene som er med i forsvarets Øvelse Hovedstad i september. I tillegg lanserer snart DSB diskusjonsøvelsene «Norge øver» som alle kommunene i landet skal ta i bruk. 
   Både Bøklepp og Dahl er helt enige om at egenberedskapen til innbyggerne fremdeles er noe av det viktigste. 
   – Får vi bare én prosent flere innbyggere til å ha egenberedskap i orden, er det tusen færre vi må hjelpe i neste krise, sier beredskapssjefen i Asker kommune. Da kan kommunen bruke kreftene på dem som trenger det aller mest.
   Hans råd til alle som nå står i startgropa, enten du er privatperson eller en kommune, er enkelt:
   – Kom i gang. En 80 prosent-løsning denne uka er bedre enn en 100 prosent-løsning neste år.